Anne-Lise Stangenes vant Nasjonal Fotovandring 2013

"Tett på - livet" av Anne-Lise Stangenes

 

Lørdag 25. mai fant Nasjonal Fotovandring sted i 16 norske byer, og BioFoto Sørlandet var medarrangør i Kristiansand - med Japan Photo og Akam.no som hovedarrangører. Den lokale juryen bestående av Frode Aaberg, Japan Photo, Arne Lunde fra Kristiansands Avis, Vidar Gran fra BioFoto Sørlandet og Vennesla Film og Naturfotoklubb, og Bjørn Vidar Olsson fra BioFoto Sørlandet og Fotomax jobbet godt med å finne de seks beste bildene lokalt utfra temaet "Tett på". Her ble fotografiet til Anne-Lise Stangenes; "Tett på - livet" valgt ut som det aller beste bildet. . . .




Den nasjonale juryeringa fant deretter sted mandag 17. juni. I denne juryen satt Ronny Larsen (initiativtaker, juryformann), Roald Synnevåg (Norsk Selskap For Fotografi), Trond Lindholm (mediamann og fotograf), Anne Lise Flavik (fotograf, sjef for Nordic Light), Jens Edgar Haugen (Årets fotograf for 4. året NFF), og Are Thunes Samsonsen (fotograf, avtroppende fagredaktør for Akam.no).


I dag ble vinnerne av den nasjonale finalen offentliggjort og om vinnerbildet sier juryen følgende:

"1. plass:

 

 

Premie: Gavekort på fotoutstyr pålydende kr 30 000

En samstemt og praktisk talt enstemmig jury ga dette bildet førsteprisen. Et flott portrett som uten å bli for pratsomt sier mye om motivet og personens liv, bakgrunn og historie.

Fotografen har turt å bevege seg inn i en intimsone og vi stifter bekjentskap til en person som setter vår fantasi i sving. Vi lager våre egne historier og assosiasjoner til egne referanser. Fotografiet har en lyssetting i bakgrunnen som gir dybde og som er viktig i et bilde. Et forholdsvis brutalt lys på modellen og et uvanlig utsnitt gjør fotografiet visuelt sårbart.

 

Det sies at når et fotografi er så godt som dette, er juryen helt enig med en gang. Dette er et slikt fotografi. Juryen gratulerer med en velfortjent førstepris"! (sakset fra Akam.no)

 

 

 

Om bildet og omstendighetene rundt bildet sier Anne-Lise:

 

Foto: Tore Moy

"Utpå ettermiddagen for arrangementet gikk jeg litt rundt i Kristiansand, alene, på motivjakt. Plutselig fikk jeg øye på en som jeg flere ganger har sett sittende i Markens med gitaren sin, der han har delt sin musikkglede, sine sanger, sin sangstemme og sitt budskap med tilfeldig forbipasserende. Jeg stanset opp og ga han gode ord for arbeidet han gjør med å spre glede i Kristiansand, og jeg fortalte ham at jeg synes han er en dyktig musiker, en flink sanger. Vi kom i prat. Vi satte oss på en benk bak domkirken og begynte å prate - om livet...

Vi kom også i prat om kameraet jeg hadde rundt skulderen, og jeg fortalte at jeg var med i Nasjonal Fotovandring, og vi samtalte om hva det var. Da jeg spurte om muligheten for å fotografere ham, ga han sin signatur og tillatelse til dette med det samme. Gjennom nesten to timer satt vi sammen der på benken, prata med hverandre, delte livserfaring, og innimellom tok jeg bilder av ham - tett på.

Det var for meg en veldig sterk, personlig opplevelse. Ikke alle mennesker opplever livets solside. Mange havner utfor med rus og vold. Jeg følte respekt, ydmykhet, og takknemlighet over øyeblikket med denne verdifulle personen som delte av sin tid og sine tanker med meg. Jeg merket meg hvordan forbipasserende skulte bortpå oss, hvordan enkelte kikket og gikk i en bue forbi, og det ga meg mange tanker. Tanker om det fordømmende, engstelige, usikre mennesket, som kanskje på grunn av manglende kjennskap velger å vike...

Før vi tok farvel med hverandre, lovet jeg "modellen min" at han skulle få en gave dersom jeg skulle være så heldig å vinne en premie. Vi lo litt sammen av dette. Jeg fordi det finnes så utrolig mange, gode fotografer i landet vårt som var med på fotovandringa, han fordi... kanskje det å tro på eller  stole på kan være vanskelig med den livserfaringen han sitter med. Jeg lovte å ta kontakt...

Da de lokale vinnerne ble offentliggjort og det viste seg at jeg fikk 1. plassen i Kristiansand, ble jeg både glad og rørt. Jeg ble glad fordi jeg hadde klart å få frem noe av det jeg ønsket i bildet mitt til juryen. Jeg ble rørt fordi nettopp disse timene med denne personen hadde gitt meg sterke opplevelser. Jeg hadde klart å formidle noe av det.

Da de nasjonale vinnerne ble offentliggjort i dag, visste jeg ikke hvilket bein jeg skulle stå på. Jeg trodde at vinnerne hadde blitt kontaktet tidligere i uken, og var veldig fornøyd med den lokale plasseringen, og at jeg kan gi "modellen min" et signert, innrammet bilde - fordi jeg faktisk vant noe. Jeg hadde allerede forsøkt å finne ut hvordan jeg kan komme i kontakt med ham, og har fått hjelp til det av redaktøren for gatemagasinet Klar. For å si det sånn; jeg ble hoppende glad, og når bildet er ferdig innrammet vil jeg også oppsøke Shalam for mulighet for formidling av kontakt mellom oss! Jeg håper jeg finner ham!

Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg har klart å nå frem til den lokale og den nasjonale juryen med innholdet i bildet mitt, og kanskje har innholdet også gitt andre betraktere noen refleksjoner? Nå gleder jeg meg mest av alt til jeg får truffet "modellen min" igjen, for å fortelle ham hvordan stunden vår på benken endte! 

 

Som følge av nasjonal fotovandring, et tilfeldig møte med et medmenneske, en benk, god tid, og mitt Olympus E-5 og 50mm makro-objektiv, føler jeg meg rikere som menneske - fordi jeg så ham - han så meg - og sammen delte vi en samtale som var "Tett på - livet"!

Anne-Lise"