Mitt møte med havskilpaddene i Mexico

En uke sommeren 2015 var Olav Didriksen og jeg ved kysten på østsiden av Youcatan-halvøya i Mexico. Tulum er et kjent turistområde. Jeg hadde lest om en strand som er berømt for mange havskilpadder. På Tripadvisor hadde noen skrevet at det var enkelt å dra dit på egen hånd, det var helt unødvendig å bli med en av de mange turoperatørene. Jeg fikk god veiforklaring av hotellresepsjonisten, og vi fant greit fram med vår lille leiebil. Det heter Akumal public beach, og her er det masse folk, både lokale og turister. Vi hadde liten tro på at det kunne finnes havskilpadder her i det mylderet av plaskende og snorklende mennesker. Hadde vi kommet riktig?

Vi tok på snorkleutstyret og svømte litt molefunkne utover. Sjøen var grumsete av all plaskinga fra hundrevis av badeglade mennesker. Vi svømte videre utover til vannet var klarere. Plutselig kom en fantastisk vakker grønn havskilpadde svømmende forbi oss! Det så ut som den hadde vinger og kom flygende. Vi ble helt overlykkelige, og ventet i hvert fall ikke å være så heldige å se flere.

Mitt første møte med en skilpadde på den berømte skilpaddestranda i Akumal. En grønn havskilpadde.

Tekst og alle fotografier: Beate S. Johansen

Grønn havskilpadde er den vanligste skilpadden her. Det er en av de største havskilpaddene. De kan bli 1,5 meter lange og veie helt opp i 395 kg. Det er mer vanlig å se dem rundt 1 meter lange og 70 - 200 kg. De kan bli 80 år, og man tror de først blir kjønnsmodne etter 20 - 50 år, men dette vet man ikke nok om. Det som er spesielt med grønn havskilpadde (Green turtle Chelonia mydas) er at de er de eneste vegetarianerne blant havskilpaddene. Ungene svømmer ute på havet i 3 - 5 år før de kommer til laguner og strender og spiser tang og sjøgress resten av livet. Derfor er det oftest grønn havskilpadde man ser når man snorkler ved strender.

Skilpaddene her heter GRØNN HAVSKILPADDE, fordi de har grønnaktig farge
mellom de indre organene.

De svømte opp for å puste ca hvert 5. minutt.

Jeg ble overrasket over hvor raskt pustinga foregikk. Bare ett sekund, bare ett åndedrag.

Etter å ha trukket pusten, svømte de på skrå rett ned igjen. Armene brukes til svømminga.

Voksne hanner har lenger hale, og halen stikker godt utenfor skallet.

Til min store gru så jeg at en skilpadde hadde store svulster.

En av skilpaddene hadde sugefisk av typen Remora.

Sugefiskene flyttet seg fra undersiden til oversiden iblant.

Her en skilpadde med sugefisk sammen med en piggskate, og en annen skilpadde i bakgrunnen.

 Et par ganger så vi 3 skilpadder sammen, og en gang 4! Gøy med så mange!

Ikke tillatt å svømme inntil skilpaddene. Vi holdt oss pent i overflaten.

Skilpaddene så ikke ut til å bry seg om alle folkene. Vannet fra plaskinga grumset til vannet.

Hver morgen var det spor etter skilpaddehunner opp på strendene for å legge egg. Mye sargassotang.

De kravlet helt opp til øverste kanten av stranda. Gult bånd og pinner beskytter egghaugene.

Denne har tatt en runde rundt solstolene og palmen.

En vaskebjørn har krysset skilpaddesporet.

Flere steder foregår forskning på, og bevaring av skilpaddenes egg og unger.

En spesiell strand var viet forskning. Egghaugen merket med dato, antall egg mm.

Egg i innhegning for å se bl.a. klekketid, og ta vare på ungene så flere overlever ferden ut i sjøen.

Vi vil gjerne tilbake til Mexico og Akumal Public Beach. I tillegg til mange havskilpadder, var det også piggskater å se overalt. En gang kom en svær ørneskate. Vi skvatt skikkelig! Det passerte også barracudaer og stimer med svære fisk, i tillegg til mindre fisk av ulike typer. Hver gang vi var der, dukket det opp nye dyr. Det var utrolig spennende, og det ble aldri kjedelig å se skilpadder og piggskater hele tiden. Hvis man ønsker å være sikker på å se havskilpadde, så er dette et bra sted å dra.