Portrettintervju med Anne Lund Sjøstrand

Anne Lund Sjøstrand fotografert av Inger Johanne Tholvsen



 

Anne Lund Sjøstrand ble medlem av BioFoto Sørlandet på sensommeren i år. Hun er en allsidig og spennende fotograf, som du gjennom dette portrettintervjuet får stifte nærmere bekjentskap med...


Foto av Anne: Inger Johanne Tholvsen
Alle andre foto: Anne Lund Sjøstrand
Intervjuer: Anne-Lise Stangenes

 

 

 

Klikk et foto for bildevisning i større format

 

 

 

 

1. Hvem er Anne Lund Sjøstrand som fotograf?

Jeg har alltid likt å ta bilder, men kjøpte ikke mitt første speilrefleks, en manuell Ricoh, før i 1987. Jeg var da 35 år. Min mor og bror hadde da vært med i kameraklubb i noen år og var mine veiledere. Bildet Tåkeslør er fra den tiden. For øvrig er jeg selvlært. For et par år siden gikk jeg på et fotokurs for å forsikre meg om at jeg mestrer det grunnleggende, for først og fremst er jeg ute etter å skape noe unikt. Det er jo veldig ambisiøst, men det gir meg motivasjon til hele tiden å utvikle meg.

 

 

"Tåkeslør". Dette er et av bildene jeg er mest glad i.
Det er et gammelt bilde tatt med dias film og digitalisert,
tatt på Nesbyen i Hallingdal på ettersommeren.
Tåka lå tjukk over elva og etter hvert kom sola litt igjennom.
Foto: Anne-Lund Sjøstrand




 

 

2. Hva inspirerer deg som fotograf?

Med hensikt har jeg unngått å se veldig mye på hva andre gjør. Jeg blir irritert og mister motivasjon hvis det jeg skal fotografere, må tilpasses andres meninger om hva som er rett og galt. Regelryttere finner alltid mye galt med mine bilder, men jeg er etter hvert blitt så trygg på meg selv at jeg tåler trykket uten å la meg lede bort fra det jeg ønsker å uttrykke. Det å skape kommer innenfra og lar seg ikke begrense til et regelverk. Dette sier jeg samtidig som regelverket ligger i bunnen og er grunnlaget for det jeg gjør. Men reglene skal være mine tjenere, ikke mine slavedrivere. De skal kunne bøyes og tøyes til jeg får det jeg vil ha. Innen kunsten er jeg fasinert av det impresjonistiske uttrykket, Monet m.fl.

Jeg er en allsidig person, noe som også kommer til uttrykk i fotografiet. Guds skaperverk, det vi kaller naturen, var min første kjærlighet, og det begynte med landskapet.

 

 

 

 

"Kirsebærblomst". Det var en av vårdagene med ganske hvitt lys på en strand i Son. En svak bris kjærtegnet blomstene. Jeg hadde ikke med meg stativ og brukte et 70-300mm objektiv med full blenderåpning. Det ga meg akkurat passe tid til å få litt bevegelse i noen av blomstene, mens de fleste er skarpe. Foto: Anne Lund Sjøstrand

"Kveldsstemning". Bildet er et av mine ferskeste bilder og tatt på Hove, Tromøya,

en fredagskveld med en vennegjeng, bål og grill. Torungen fyr er i bakgrunnen.

Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

 

 

 

 

 

Naturen har inspirert meg fremfor noe annet. Former, linjer og farger fascinerer meg fortsatt og etter noen år valgte jeg makrofotografering som neste utfordring.  Gjennom makrofotografering ble øynene mine åpnet for det nonfigurative bildet, bilder som trigger fantasien.

 

 

 

 

"Ting-e-ling" er et fantasiprodukt, den gode feen i Peter Pan, som flyr rundt og drysser små stjerner rundt seg og hjelper alle i nød. Det ble til en sen ettermiddag etter et par glass vin. Min venninne gikk inn for å lage mat og jeg hadde sittet en stund og sett på en rad med geitrams, om de kunne være noe å ta bilde av. Det ble mange bilder, alle produkt av fantasien.

Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

For noen år siden fikk jeg en ide til en serie om å uttrykke menneskelige følelser og sinnsstemninger i bilder, mennesket og dets indre liv, og hvordan jeg skulle illustrere dette. Det er et veldig krevende prosjekt, så jeg har ingen tidsperspektiv på ferdigstillelsen av det, men i de fleste bildene bruker jeg norsk natur som setting. Eksempler på det er bildene Lengsel og Hulder.

 

 

 

 

"Lengsel". Dette er et av bildene i et prosjekt om å uttrykke følelser og tanker rundt situasjoner som de fleste mennesker opplever. Her har jeg brukt Fossan, et fossefall på Nesbyen, som setting.

Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

"Hulder" er tatt på samme sted som Lengsel, men ved en bro som går over et stryk. Hulderen går og lokker gutten utenfor bildet med seg inn i skogen. Hun er fristelsen som han vet han bør motstå, men som han så veldig gjerne vil følge. Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

 

 

3. Hvor mye tid bruker du til fotografering, og hvilke ambisjoner innen foto har du?

For en del år siden hadde jeg ganske store ambisjoner. Jeg hadde egne utstillinger, samt at jeg deltok sammen med andre kunstnere. Da brukte jeg mye tid og ressurser på foto. Bildet Dialog (se nederst). Jeg har fortsatt lyst til å gjøre noe, så nå forbereder jeg bokutgivelser med tekst, noen av ren fantasi og andre om menneskeskjebner, men med bildet som det mest talende elementet i fortellingen.

Hvor mye tid jeg bruker på selve fotograferingen, avhenger til en hver tid av kapasitet og inspirasjon. Jeg holder på med andre kreative ting som også krever en del tid, som klær, så jeg deler tid og krefter mellom disse tingene. Utstillinger og bokutgivelser krever mye arbeid.

 

 

 

 

4. Hvilket forhold har du til fotoutstyr, og hvilket utstyr har du selv?

Jeg har nok ikke mye utstyr. Jeg kjøpte et Nikon D200 i 2007 med et 18-70mm objektiv, som jeg har brukt veldig mye. Siden utvidet jeg med et 70-300mm objektiv før jeg i 2009 fikk meg en makrolinse 105mm. Med den siste ble en ny verden åpnet for meg ved det nonfigurative bildet, som påkaller fantasien, se f.eks. bildet Ting-e-ling (lenger oppe). På reiser i utlandet har jeg lånt et 24-200mm objektiv av min bror, slik at jeg slipper å bytte objektiv så ofte.

Jeg tror fotografen er viktigere enn utstyret, men godt utstyr er et nyttig verktøy, så jeg har planer om å få meg et Nikon D800 kamera. Utstyret jeg har i dag begrenser meg og det er ikke tilfredsstillende.

 

 

 

 

5. Hvilke tanker har du om bilderedigering?

Siden jeg tar bilder i Raw-format, må jeg nødvendigvis behandle eller ”fremkalle” disse, men jeg liker utfordringen som ligger i det å ta gode bilder uten å tilsette elementer. Det hender allikevel jeg gjør det, men da er det fotomontasje og det opplyser jeg i så fall om. Jeg fjerner rusk, men er egentlig uinteressert i å forandre vesentlige elementer i bildet. Hvis etterarbeidet er det som skaper mitt bilde, er jeg en dårlig fotograf. Kanskje jeg taper på det i konkurranse med andre, men det får så være.

Jeg bruker Adobe Photoshop CS5 og har Lightroom 1.4. Det siste trenger jeg å lære mer om bruken av.

 

 

 

 

6. Hva er et godt fotografi for deg?

Et godt fotografi er for meg et bilde som treffer en streng i mitt indre. Det kan være stemning, følelser, en historie m.m. Jeg blir ikke så imponert av det teknisk perfekte eller bilder som fyller alle krav til regler. Et godt bilde blir så veldig mye mer spennende hvis regler blir tøyet og grenser utfordret, etter min mening. Jeg syns personlig at det perfekte bildet kan være kjedelig, selv om det er vakkert. Et godt bilde skal kunne henge på veggen min og stadig gi noe.

 

 

 

 

7. Hvilket fototips vil du dele med oss andre?

Fototips? Lære de grunnleggende tekniske ferdigheter og ut fra det finne og utvikle egen stil, søke det som samsvarer med eget indre og uttrykke det på ens egen unike måte. Det er for meg det viktigste. Noen er mer tekniske enn kreative, og omvendt. Det er viktig å forstå egne muligheter og begrensninger og utvikle seg deretter.

Man kan fotografere hvor som helst. Det behøver ikke være så langt unna. Det viktige er øyet som ser og ikke minst lyset. Foto handler om lys. For meg har det handlet om å se verden på min måte og gjengi dette i fotografiet.

 

 

 

 

 

"Tåkehav". Dette er et motiv som jeg hadde tatt bilde av tidligere og fått svært god respons på av en kunstkritiker under en utstilling. Denne gangen var jeg på vei til Hallingdal og bilen streiket et par kilometer før Slevigen ved Krøderen. Jeg ringte NAF Veitjeneste og ble bedt om å vente der et par timer og kjørte dit på tomgang.

 

Det var sol og blå himmel med tåke på en is- og snødekt fjord, så det var ingen problem. Det var mer enn nok å fylle tiden med. Da NAF endelig kom, var solen på vei ned og jeg fikk noen minutter til av sjåføren, slik at jeg kunne få med dette lyset. Den gangen opplevde jeg bilstansen som en gavepakke. Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

8. Hvor er ditt "fotoparadis"?

Jeg er en globetrotter og jakter på det særegne for det stedet jeg er på, som bildet Hawacelet og Morgengry (nedenfor), men mitt paradis kan like gjerne være min egen hage, hvor mange av makrobildene mine er tatt. Alle steder har en historie å fortelle, med farger, linjer, blomster og dyr, men jeg drømmer om å reise tilbake til Kenya og Masai Mara en gang. Jeg ble helt forgapt i giraffene, et dyr med de mest bedårende øyne, rolige og nysgjerrige, men i høst står Jordan og Petra for tur med ødemark, kameler og off-track turer. Der vil jeg oppleve og fotografere natur og menneskers livsstil. Det har jeg sett frem til i noen år.

 

 

 

 

"Kjærester". På høylandet i Kenya er det ikke uvanlig å møte på giraffer.

Tar man seg tid til å betrakte dem en stund, ser man opptredener som

minner om menneskelige relasjoner. Her er et ungt par som helt tydelig

er i det romantiske hjørnet.

Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

"Hawacelet" er en bitte liten ørkenlilje, her fotografert i Negevørkenen i Israel. Den blomstrer bare før det kommer regn. De årene det ikke regner, blomstrer den ikke. Jeg og et vennepar bodde i en landsby i Negev noen uker da det ikke hadde regnet på 5 år. De som bor i ødemarken og kjenner til disse tegnene, forventet regn det året. Nå fant vi liljen i blomst, så liten at man måtte bøye seg ned for å se den og ligge langflat i ørkenstøvet for å kunne fotografere den. Den kvelden vi reiste hjem, kom regnet og stormen med mer regn enn Israel hadde fått på minst 50 år. Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

"Morgengry". En strand i El Tunco, El Salvador, et eldorado for surfere, med sort vulkansk sand. En fjellformasjon i vulkansk fjell som havet enda ikke hadde greid å knuse og drivved som Stillehavet hadde kastet på land i en eller flere stormer, skapte rammen rundt denne delen av stranda.
Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

 

 

 

9. Hva er din bakgrunn for å bli medlem av BioFoto/BioFoto Sørlandet?

Jeg kjenner et par medlemmer og fotograferer mye natur. Turer i naturen, aktiviteter jeg kan lære mer av, bildekritikk, utstillinger og andre aktiviteter hvor man kan bidra med bilder, er store trekkplaster. Jeg håper å lære mye nytt og få lov til å dele det jeg har.

 

 

 

 

10. På hvilke måter tenker du at naturfotografer kan ta hensyn til livet i naturen når vi er ute og fotograferer?

Hvis man skader eller ødelegger for dyr og vekster, ødelegger man også muligheten til å få tatt de beste bildene. Dyrene blir borte og naturen må ha mye tid for å lege sårene den blir påført. En litt kynisk logikk, men jeg er en som forsøker å bevare i alle sammenhenger. Derfor er det en selvfølge for meg å ta hensyn, noe som inkluderer å ta med meg rasket mitt hjem igjen, så ikke stedene jeg er på blir utrivelige å komme tilbake til.

11. Av dine selvvalgte fotografier til dette intervjuet, hvilket er du aller mest fornøyd med selv, og hvorfor?

Dette er et vanskelig spørsmål. Med alle bildene har jeg en opplevelse. De har alle sin særegne historie, men jeg kan nevne bildet Dialog. Det er et teknisk sett godt bilde, det er sylskarpt og har atmosfære. Allikevel vet jeg ikke om det er det bildet jeg er mest fornøyd med, for de fleste bildene jeg viser her er jeg nok like fornøyd med, men her er historien bak Dialog:

 

Jeg dro ut en lørdag morgen i januar 2007 med mitt nye Nikon kamera. Lyset var flatt og ugunstig, men jeg kjente meg drevet ut til et sted ved Oslofjorden noen mil unna. På veien utover forandret det seg og et mørkeblått lys kom sigende inn fra syd. Et uvær var underveis. Det ble en spennende dag i forsøket på å fange uværet etter hvert som det kom innover fjorden. Allikevel ble det på hjemveien at jeg fikk de beste bildene, her representert ved Dialog.

 

 

 

 

"Dialog" viser et svanepar som kommuniserer i vannkanten mens store snøflak drysser ned fra oven. Jeg var ute på mitt første ordentlige fototokt med mitt nye Nikon D200 kamera og kjørte nedom en bukt med tre store svaner og masse stokkender. Jeg stresset med å ta bilder, for jeg var usikker på hvor mye fuktighet mitt nye kamera tålte. Mens jeg holdt på, kom en dame med en stor pose mat. De flokket seg rundt henne og  det ble tydelig at fuglene hadde stått og ventet på dama. Jeg fikk også fine bilder av denne seansen, men velger å vise disse to svanene mens de venter.

Foto: Anne Lund Sjøstrand

 

 

 

 WEBSIDE