Portrettintervju med Kai-Erik Uleberg

"Dette er min fotohverdag", hilser Kai-Erik Uleberg
Foto: Kristin Uleberg

 

Den travle familiefaren og BioFotingen Kai-Erik Uleberg, har ikke noe egentlig "fotoparadis". Han oppfordrer imidlertid alle til å komme seg ut på tur, og mener at nærmiljøet kan gi et mangfold av flotte motiver og dertil fortellende fotografier, gjerne med hund, unger og kone rundt beina...


Foto av Kai-Erik: Kristin Uleberg
Øvrige foto: Kai-Erik Uleberg
Intervjuer: Anne-Lise Stangenes

 

 

 

 

 

1. Hvem er Kai-Erik Uleberg som fotograf?

Jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera ikke så lenge etter konfirmasjonen, som så mange andre. Dette var tidlig på 80-tallet, og målet i starten var å ta bilder av elg. Stor elg. Det ble ikke så mye av det for min del som jeg håpet da, men jeg, Arve Henriksen og et par til hadde mange flotte turer på heia der vi vokste opp i Vennesla. Fotointeressen har heldigvis holdt seg hele tiden selv om jeg aldri ble flink til å finne disse elgene som skuer inn i solnedgangen. Mitt første digitale speilreflekskamera, et velbrukt Nikon D1H, kjøpte jeg i 2005 og det var en stor, men bare positiv overgang fra dias-tida. Jeg er i bunn og grunn selvlært, har aldri tatt noen kurs i fotografering, men har selvfølgelig lært mye av å snakke med ”likesinnede”, forsøke seg fram  og ved å lese fotolitteratur.

 

 

 



"Titt-tei"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

 

 

         

2. Hva inspirerer deg som fotograf?

Å se andres bilder på Internett, og nå også på Biofoto-møtene gir inspirasjon. Fotobøker og medlemsbladet Naturfotografen er også kilder til inspirasjon, og det å snakke med andre fotointeresserte.

 

 

 



"Furet værbitt"
Foto: Kai-Erik Uleberg



"Grått"
Foto: Kai-Erik Uleberg

3. Hvor mye tid bruker du til fotografering, og hvilke ambisjoner innen foto har du?

Med to små barn, to hunder som skal ha sitt og full jobb som innebærer noe reising, så begrenser det seg selv hvor mye tid jeg kan bruke på fotografering. Fotograferingen har alltid gått litt i rykk og napp for min del, og spesielt har det blitt litt for lite de siste årene før vi fikk barn, da både jeg og kona mil Kristin, brukte mye tid på trening av redningshund. Redningshunden vår ble pensjonist tidlig i år, og etter det har fotointeressen tatt seg godt opp igjen for min del. En flott ting med fotografering er at man kan bedrive det rett på utsiden av huset når man har en mulighet til det, og kameraet er ofte med på tur når hundene luftes.

Når det gjelder ambisjoner så kan jeg kanskje si at det er å bruke mindre og mindre tid på å måtte slette dårlige bilder, altså lære mer og bli bedre til å fotografere. Kanskje også å bli noe flinkere til å vise fram bildene mine.

 

 

 

"Lilje"
Foto: Kai-Erik Uleberg



"Stripete"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

 

 

 

4. Hvilket forhold har du til fotoutstyr, og hvilket utstyr har du selv?

Jeg har hatt Nikon en del år, og har noen år nå fotografert mest med en D80. I sommer investerte jeg i ett D7100-hus, som jeg så vidt har begynt å bli kjent med. Mye å lære med det. Når det gjelder objektiver så bruker jeg stort sett en 55-300 mm Nikkor (f4.5) og en 17-70 mm (med makro, f.2.8) fra Sigma.  Jeg har i tillegg ett sett mellomringer som brukes en del.

Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at jeg kunne blitt en utstyrsfreak. Samtidig innser jeg at dyrt utstyr ikke automatisk gjør meg til en bedre fotograf, men det kan selvfølgelig være til noe hjelp å ha godt utstyr.

 

 

 

 

5. Hvilke tanker har du om bilderedigering?

Jeg bruker i hovedsak RawTherapee og Paint.Net til redigering. Jeg har vingla litt frem og tilbake på hvilket format jeg skal fotografere i, men er tilbake i raw-format. Jeg har så langt holdt meg til oppskarping, justering av kontrast og lysstyrke, samt beskjæring. Enkelte bilder har jeg gjort om til sort-hvitt i etterkant.

 

 



"Opplyste vevstråder"
Foto: Kai-Erik Uleberg



"Perlesnorer"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

 

 

6. Hva er et godt fotografi for deg?

Det må vekke en eller annen følelse i meg. Det kan gjerne være en gjenkjennelse av en opplevelse jeg har hatt selv, nysgjerrighet på enten hva det er jeg ser eller bakgrunnen/historien for bildet. Jeg har de siste årene fått mer sansen for litt abstrakte bilder, noe enkelte av mine bilder også bærer litt preg av.

 

 

"Bjørkeskog"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 



"Soppen"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

7. Hvilket fototips vil du dele med oss andre?

Ut på tur i nærområdet og ha det gøy! Ikke vær redd for å forsøke nye innstillinger på kameraet.

 

 

 



"Kjøttmeisen"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

 

 

 

8. Hvor er ditt "fotoparadis"?

Jeg har egentlig ikke ett spesielt fotoparadis, men forsøker å finne motiver der jeg er når kameraet er med, noe det veldig ofte er. Det viktigste for meg er å komme meg ut på tur, og da hender det at jeg får tatt noen bilder underveis. Andre ganger blir kameraet aldri slått på en gang.

 

 

 

"Hvitveis"
Foto: Kai-Erik Uleberg



"Prestekrage"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

 

 

 

 

9. Hva er din bakgrunn for å bli medlem av BioFoto/BioFoto Sørlandet?

Jeg hadde tenkt på å melde meg inn i Biofoto ganske lenge, men det hadde av en eller annen grunn ikke blitt noe. Tidlig i år fant vi ut at vi begge ville melde oss inn i en fotoklubb, og kontaktet først den helt lokale fotoklubben. Der fikk vi ingen respons, så da ble det Biofoto i stedet. Jeg kjenner noen av medlemmene i BFS fra tiden i det som het Vennesla Fotoklubb på 80-tallet.

 

"Dråben"
Foto: Kai-Erik Uleberg



"Havblikk"
Foto: Kai-Erik Uleberg



"Fullmåne"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

 

 

 

 

10. På hvilke måter tenker du at naturfotografer kan ta hensyn til livet i naturen når vi er ute og fotograferer?

Vi er gjester der vi beveger oss ute i naturen, og skal vise respekt for vertskapet der enten det hører til flora eller fauna.

 

"Sorthvitt flyver"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

"Vidde"
Foto: Kai-Erik Uleberg

 

 

 

11. Av dine selvvalgte fotografier til dette intervjuet, hvilket er du aller mest fornøyd med selv, og hvorfor?

Litt vanskelig faktisk, men hvis jeg må velge så synes jeg det var veldig flott å se da svanen søkte opp stripa med kveldssol, og så la halsen og hodet ned på ryggen. Det så ut som den virkelig nøt stunden. Samtidig innbiller jeg meg at det også sier at nærværet mitt ikke var plagsomt for denne svanen, eller de tre andre som også var der.

 

 

"Svane nyter kveldssola"
Foto: Kai-Erik Uleberg