TURTIPS! Det gode nærområdet - Birkeland

"Haugevassbekken I"
Foto: Synnøve G. Solberg

 

Siden det var varslet store snømengder de nærmeste dagene, bestemte jeg meg for å gå en tur i skogen før den ble fylt av snø. Skogen denne dagen var nærmere bestemt noen få minutters gange fra der jeg bor. Det er et skogsområde rett bak åsen byggefeltet ligger i, og der er et merket stinett som blir flittig brukt av joggere og turgåere på Birkeland. Da barna var små hadde vi ofte "nistemat-tur" hit. Det har grodd igjen de siste årene, men det er også blitt hogd noen steder, og stiene er blitt ryddet og merket så området skal bli brukt. Om vinteren er det også godt å ferdes her, i hvert fall når det ikke er dyp snø. Her ligger også et vakkert lite vann - Haugevannet. På en liten odde er det en bålplass, og på sommerstid ligger ofte et par båter fredelig og dupper litt lenger borte.



Tekst og foto: Synnøve G. Solberg






Jeg startet turen på en liten sti som går ganske ubemerket inn i skogen mellom de øverste husene i byggefeltet. Den går bratt nedover til Haugevassbekken som kommer fra Haugevannet og snor seg dovent nedover.

"Haugevassbekken II"
Foto: Synnøve G. Solberg



"Stien"
Foto: Synnøve G. Solberg

Stien deler seg her og det er flere valgmuligheter. Den ene stien krysser bekken på en gammel mur/stem som er et fint fotomotiv når solstrålene leker oppover bekken. Jeg valgte å gå nordover på vestsiden av bekken mot Haugevannet. Snart dukket vannet opp, og jeg vandret på måfå vekk fra stien og innover mot den lille odden i sørenden. Der var det rester etter et bål, og litt lenger borte var en liten gapahuk laget av stokker og grener. Et lite vedlag lå pent stablet. Det var tydelig at noen pleide å kose seg her.

"Haugevannet"
Foto: Synnøve G. Solberg

 
 

"Gapahuken"
Foto: Synnøve G. Solberg

"Haugevannet med båten I"
Foto: Synnøve G. Solberg

Haugevannet var dekket av is og snø, og en båt lå i vinterdvale. Jeg satte meg ned på en stein og lyttet til stillheten. I tidligere tider ble Haugevann mye brukt vinterstid hvis det var god is. Da koste barn og familier seg på isen. Men i dag var det øde og forlatt.

Husene i byggefeltet var bare rett over den lille åskammen, men ikke en lyd var å høre. Jeg satt lenge og tenkte på hvor godt det var å ha slik stillhet i nærområdet. Et sted der tankene kan fly, og roen kan senke seg i kroppen. Det snødde litt, og jeg følte på den spesielle stillheten som oppstår når hele naturen liksom venter på uvær, eller et stort snøfall. Og mens jeg satt slik hørtes et langt og rungende tordenskrall. Det avtok i styrke, og etterhvert var det like stille. Det var 19 januar. Hvem kan forstå seg på naturen? Fantastisk og levende er den i alle fall, og den har alltid noe å gi.

Jeg reiste meg og ruslet fornøyd hjemover..
 

"Haugevannet med båten II"
Foto: Synnøve G. Solberg