 |
| Foto: Tone Heggelund |
Tekst og foto: Tone Heggelund
Jeg ble ikke interessert i fugl før for 2 år siden. Og fotointeressen er nok skyld i at jeg «oppdaget» fuglene - det er spennende og utfordrende fotografering. Men, ugler derimot har jeg alltid vært fasinert av. Jeg tegnet ugler som barn, settekassa fra 80-tallet (med ugler) har fremdeles en sentral plass i heimen, og har jeg vært utenlands er det alltid en ugle-suvenir med hjem.
På nettet så jeg stadig flere bilder av lappugla, og lysten på å se den ble større og større. Jeg fikk tips om hvor den var blitt sett, og dro bortover neste morgen. Jeg vandret rundt på feil jorde en god stund. Jeg var på nippet til å gjøre vendereis, kun med noen bilder av trær og frosset siv. Så fikk jeg øye på en liten sti, og plutselig dukket et nytt jorde opp. Der sto det folk– med svære objektiv. Noen hadde dratt helt fra Rogaland for å se ugla. Etter hvert kom det enda flere til. En med god kikkert fikk øye på ugla der den satt noen meter oppi et tre, i ei li. Jeg har ingen erfaring som fugletitter, så jeg fulgte disse fuglevante folka. Først tok jeg masse bilder på lang (150-200 m) avstand siden jeg tenkte den kom til å fly vekk da den oppdaget oss. Det gjorde den ikke. Den satt på samme kvist. Vi brukte lang tid på å komme nærmere, noen få meter om gangen. Den så søvnig ut, pusset litt på fjæra, vridde litt på hodet, og så egentlig ut til å bry seg lite.
 |
| Foto: Tone Heggelund |
 |
| Foto: Tone Heggelund |
Det hadde selvsagt vært gøy å se den jakte, en stor ugle (59-68 cm) med vingespenn opptil 150 cm. Men jeg var fornøyd nok med å få sett denne vakre fuglen, og attpåtil få bilder av den. Bildene er tatt med Nikon D7100- Nikon 55-300 f 4.5-5.6 (300mm, dvs m/crop - 450 mm) Bildene er også beskåret. Kombinasjonen godt lys og rolig fugl gjorde fotograferingen grei.
De neste dagene skulle det vise seg at ugla ble mye besøkt, og det ble oppfordret til å ta mer hensyn. Det kom kritikk om at folk gikk for nærme – noen hadde gått helt inntil – siden ugla ikke virket redd. Jeg tror ugle-valfartingen roet seg. Kanskje fant den også ut at den ville leve litt mer tilbaketrukket. Ringmerkinga ble avlest, og den ble merket i Hedmark i mai -14. En god flytur unna fant den et nytt område, sikkert med god tilgang på smågnagere.
En flott opplevelse – nå delt med dere
 |
| Foto: Tone Heggelund |
 |
| Foto: Tone Heggelund |
<3 Så gøy å se alle de fine bildene dine av Lappugla, Tone :) Spennende å følge med deg...for du har så mange fine bilder...og din entusiasme er inspirerende,syes jeg!
SvarSlettTakk for fine ord, Lisbeth :) Tone
SvarSlett