Øyvind ved Lilledammen med beverhytta i bakgrunnen Foto: Arve Henriksen |
Det var som om Vårherre tok spesielle hensyn til oss denne dagen. Natta hadde forløpt med en hel masse vær på gang. Regn og vind. Så ille var det at vi egentlig hadde avtalt å utsette turen vår til beverdalen. Og da må det være ille, når to hardbarka villmarksmenn som oss utsetter en tur på grunn av vær! Men så må Vårherre ha sett ned på oss og sett at disse to herremennene trenger absolutt å komme seg ut litt. Vinden løyet og himmelen ble mer og mer blå. Vi heiv oss rundt og satte av sted.
Tekst: Øyvind Andersen
Foto: Øyvind Andersen og Arve Henriksen
Skikkelig støvleføre var det. Ikke annet enn gode gammeldagse gummistøvler egnet seg som fottøy. Men det hadde vi jo. En runde til de forskjellige dammene som huser og har huset bever, mens vi fremdeles hadde dagslys.
De forholdsvis små dyrene, men som jo er vår største gnager, slutter aldri å imponere. Selv om ingen av hyttene kunne måle seg med residensen tl min egen Burre Bever, så var demningene imponerende. Både i størrelse og i solid konstruksjon. Her har Burre mye å lære.
Her sitter han Øyvind ved dammen som ble tappet ned, etter at beverne hadde flyttet derfra. Foto: Arve Henriksen |
Arve ved den nedtappa dammen. To store ospetrær har beverne felt her. Den største ga mat til beverne i 9 måneder jmf. Arve. Foto: Øyvind Andersen |
Kaffelars og svartsvidd pølse - kan livet bli bedre? Foto: Arve Henriksen |
Nå skal det smake med pølse. Beverhytta til høyre. Foto: Arve Henriksen |
Skumringen kom raskt og like etter ble vi omkranset av et totalt mørke. Men vi hadde bålet. Kaffekjelen hang i flammene. Den ble fort tom. Nytt kaffevann ble satt på. Den kjelen ble også tømt. Slik gikk timene. Vi hadde en god og lun samtale der rundt bålet. Delte historier med hverandre. Innimellom kunne vi sitte helt stille. Det var ingen ubehagelig og pinlig stillhet. Det var en slik stillhet som skogens menn kan nyte og dele. Se inn i flammen fra bålet. Lytte til knitringen og vente på lyden av kokende kaffevann.
Plutselig smalt det ute fra vannet i dammen. Det var tydeligvis bever her allikevel. Smellet fra beverhalen mot vannflaten høres godt. Ingen av oss skvatt til. Det var en vant lyd for oss, som vi nok hadde litt i bakhodet at skulle komme. Eller vi håpet på det. Ingen bever var å se i lyset fra lyktene. Han holdt seg skjult fra oss..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar