En liten stemningsrapport fra moltemyra

Vårt paradis er Stinta ved Stintetjønn i Åseralsheiane, og base for mange flotte fjellturer...

Tekst og foto copyright: Erik Kristensen



Hvert foto kan klikkes på til større format



Tid for multetur er det når røsslynga begynner å farge fjellet.

Multer

Det latinske navnet er "Rubus chamaemorus". Vi kaller dem bare multer eller "fjellets gull". Kallenavnet kommer nok av at bærene ligner på gull i fargen. Med sin gul- oransje- røde farge ser multene delikate ut.

Multene er noen sære bær, og man må være forberedt på det meste som multeplukker. Årsaken er at de er avhengig av så mange forhold for å vokse seg store og fine. Snødybde, vær, temperaturer, vindretning og insekter og kuldenetter er eksempel på forhold en multeplukker vil bruke for å unnskylde sine tomme spann. Å finne stedene hvor det er mye multer kan i likhet med leting etter de beste fiskevannene ta mange år, og kanskje et helt liv. Derfor skal det mye til før en svoren multeplukker røper sine favorittsteder. Har man brukt år med svette og slit er det unaturlig å fortelle det uten videre. Multene har en tendens til å trives på visse steder, og det gjelder å lære seg hvor. Generelt er det mest multer i fjellsider/ lier som heller mot nord. Men som sagt før, man vet aldri med disse bærene....

Multe er ekstremt rik på C-vitaminer.  Askorbinsyren blir godt preservert når frukten fryses eller på annen måte konserveres rett etter plukking. Som et naturlig konserveringsmiddel inneholder multen benzosyre. Multen innholder også mineraler og næringsstoffer som jern, kobber, mangan, sink, magnesium, kalium, kalsium og fosfat. I fruktens essensielle oljer er det 80 forbindelser.

Multe har spilt en viktig rolle som middel mot skjørbuk. Sjøfolk lastet multe om bord i sine skip før langfart. I arabiske skrifter står det at norske sjøfolk som var innom Sicilia, førte tønner med multer med seg på skipene sine. Multer har i langt mindre grad enn andre bær (bortsett fra tyttebær) tendens til å begynne å gjæreunder oppbevaring.

Kilder: www.fjellogfiske.no og tidsskriftet.no

Ørreten er tallrik og biter godt.

Ivar fortærer siste rest av dagens fangst.

Skjønnheten

Selv det karrigste kremmersinn

skal engang bue seg under

denne sødmefylte byrden av himmel.

Slik kongrospinnet i graset

fult av skrumpne fluelik

buer seg bristende under

vekten av vind og dugg.

Og kongroen - den lodne og lure -

sitter forvirret i sitt skjul,

rører langsomt på sine våte bein

midt i en uforutsett fangst av stjerner.

Som perler på en snor

Det finnes ikke dårlig vær...

Ved Lifjeddøygard

Et spann villbring

Å ha plukket et spann villbring

oppe på høgbrennene en solblid dag i august

Sitta på en stubbe og ta seg en røyk

me’ bæra glør tungt rødt i blikkspannet

og auga tar ut på vidotta.

Sveiper over disblå høgder

der hver en bulk på himmelranda

har et velkjent navn og hetter

Hesteknatten, Raufjellet, Rinnerhøgda –

Og heile dagen kjennes som

et stort stille solsmil

inne i hjertet.

- H Børli -

I hytteveggen

Med vennlig hilsen, Erik