Når jeg er
ute for å fotografere dyr og natur drar jeg sjeldent veldig langt av sted.
Jeg har både svigerforeldre og kompiser med store terreng som brukes til både
jakt og friluft, men en liten kjøretur må jeg som regel belage meg ut på...
Foto og tekst: Tommy Premak
Jeg har mange
ganger lagt merke til et relativt aktivt fugleliv i bunnen av bakken hjemme hos
meg selv også, men aldri vært nede for å ta en ordentlig titt på det. Når jeg
drar ut for å fotografere er det riktig nok mest for selve fotograferingen sin
del, men også for naturopplevelsen. Jeg ser ikke helt sjarmen i å ligge å vente
på dyr når man hører bilene suser forbi omtrent rett ved siden av, men denne
søndagen hadde jeg ikke stort annet å finne på, så jeg tenkte ”jaja, hvorfor
ikke?”. Jeg pakket sammen sekken, tok med litt mat og drikke, da dyre- og
fuglefotografering har en tendens til å bli litt langdradde. Jeg pakket også
med meg en ”Music Angel”-høyttaler til mobiltelefon, og skulle prøve ut min nye
nedlastede applikasjon for Iphone, NJFF (Norges Jeger- og Fiskeforbund). Denne
applikasjonen inneholder mye nyttig for både jegere og fiskere, men også for
naturfotografer. Jeg ble tipset om applikasjonen fordi den inneholder flere
type lokkelyder, blant annet Kanadagås. Nå skal det sies at jeg personlig er
ikke er så veldig begeistret over bruk av lokk til jakt, men det får nå være en
annen diskusjon.
Sekken var
pakket, og jeg tok med en kompis, Remi, for selskapet sin skyld. Det føltes
rart å ha kledd seg som man kler seg når man skal sitte i timevis på heia, mens
jeg egentlig skulle oppholde meg på syns-avstand fra mitt eget hus. Vi klatret
ned ei skråning og fikk lagt oss til på omtrent 100 meters avstand fra de
nærmeste Kanadagjessene som lå og koste seg i sola på en nedsnødd flåte. Remi
kunne informere meg om at det lå omtrent 40 stykker til, fordelt ut på to store
isflak, lengre ute. Jeg forstod raskt at vi skulle konsentrere oss om de 3
nærmeste.
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/9 1/500 ISO 100 |
Jeg er klar
over at kanadagjess nok ikke er den vanskeligste arten av gjess/ender å lokke.
Tvert i mot blir den vel beskrevet som den, eller en av de, enkleste. Men jeg
tenkte det kunne være en artig opplevelse likevel. Jeg har liten erfaring med
fuglefotografering, både småfugler, rovfugler og ender/gjess, så det er klart
jeg var litt spent på dette. Den siste tiden har jeg vært med på å lage
åteplass for rovfugl og/eller andre rovdyr (kommer forhåpentligvis tilbake med
bilder og resultater her også), og i den forbindelse har det blitt mye venting,
så jeg var også forberedt på venting i dette tilfellet med gjessene.
Slik spiller
hendelsen seg:
Liggeunderlaget
er brettet ut. Vi er riktig nok kledd for kald temperatur, men ikke for å ligge
rett i snøen. Remi sitter et par meter lengre oppe i skråninga med kikkert. Jeg
ser på ham og vi er klare for å starte lokkingen.
Lyden av gås
sprer seg ut over Otra. Ingen tegn til reaksjon. Jeg blir umiddelbart skuffet.
Remi kikker ned på meg med et blikk som sier ”Haha. Dum idé.”
Vi kjører
noen runder med lokking uten noen tendens til reaksjon. Vi har et lite opphold,
før vi kjører ei ny runde. Gjessene lengst ute responderer. Godt tegn, men
foreløpig er det den eneste reaksjonen vi får. Vi
fortsetter lokkingen og den bakerste av gjessene, som ligger på flåten, legger
seg på vannet på baksiden av flåten. Stikker de? Jeg sender stygge tanker i
retning av personen som har spilt inn disse lokkelydene og lurte meg til å
betale hele tjueen kroner for dem (”hele”).
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/9 1/500 ISO 100 |
Plutselig ser
det lysere ut. Gåsa svømmer rundt flåten og mot oss. Det kan virke som om den
først avventet og ville se om lydene var noe som kom i deres retning, og når
det viste seg at lyden holdt seg på samme sted, så måtte den bort for å sjekke.
De to andre gjessene slår etter hvert følge.
Det finnes få
ville dyr som er nysgjerrige nok til å undersøke noe spennende ved å gå rett på
sak. Som regel skal det trås varsomt. Denne regelen gjelder også i dette
tilfellet. En del av flåten har falt ut i vannet og ligger nå noen meter borte
forbi. Gåsa bruker denne som kamuflasje for å nærme seg forsiktig, med hodet på
skrå og lurer på hva dette er for noe. Undersøkes skal det i hvertfall.
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/9 1/500 ISO 100 |
Den
kommer sakte med sikkert nærmere. Den svømmer ut og bort fra kamuflasjen sin og
de to andre gjessene tør også tråkke føttene ut i vannet.
Gjessene
er nå på ca. 20 meters avstand. Kameraklikkene ser ikke ut til å være
forstyrrende, til tross for at det klikker hyppig. De stopper opp litt, og
studerer. Hva kan dette være? Tydelig nysgjerrige kommer de enda litt nærmere.
De er nå på omtrent 8 - 10 meters avstand. De kan nå tydelig se at vi ikke er
gjess (dersom de har trodd at jeg var ei gås der jeg lå, har jeg i aller
høyeste grad rett til å bli fornærmet). Dette svarer absolutt til forhåpningene
og vel så det. De poserer gladelig for meg der jeg ligger på underlaget mitt.
Kameraet klikker og klikker. Jeg kan til og med koste på meg pauser innimellom
for å bare ligge å se på dem. Lokkinga har vi kuttet ut for lenge siden.
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/4 1/1000 ISO 100
|
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/4 1/2500 ISO 100 |
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/9 1/200 ISO 100 |
Gjessene
blir litt uinteresserte og setter stjerten mot oss for å dra tilbake til
flåten. Det var ikke mye matfat å skryte av her. Jeg setter på lokken ei gang
til, og de snur tilbake til oss for å posere enda litt til. En takknemlig fotograf
benytter anledningen.
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/4 1/1000 ISO 100 |
Nikon D90,
Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/4 1/1250 ISO 100
|
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/4 1/1250 ISO 100 |
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/4 1/1250 ISO 100 |
Remi og jeg
begynner å hviske litt oss i mellom, uten at dette påvirker gjessene i noen som
helst grad. Hviskingen utvikler seg til prat, og gjessene er fremdeles
upåvirket. Det kan nok virke som om disse gjessene har blitt foret av mennesker
tidligere, for de viser ingen tegn til frykt i det hele tatt. Nesten mer
irriterte fordi vi ikke hadde med oss brødsmuler å gi dem, men opplevelsen var
uansett moro. Gjessene var på det nærmeste 2-3 meter fra oss. Og dette er store
fugler. De kan bli opptil 1 meter høye og veier mellom 5-7 kg.
Det er ingen
sjeldenhet å se denne gåsa. Den var fredet frem til 1986, men ble lovlig å
jakte på i hele Norge i 1992. Den har nå til og med fått den tvilsomme æren av
å stå på Norsk Svarteliste. All denne infoen var det gjessene selv som gav meg.
Jeg har ikke lest dette på Wikipedia! J Lokken virker og jeg kan absolutt
anbefale både den og høyttaleren Music Angel.
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/4 1/1250 ISO 100 |
Nikon D90, Nikon 300 mm. f/4 IF-ED: f/9 1/160 ISO 100 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar