Relasjoner i naturen

Ved Lisbeth Sætra.

Hennes første møte med dyrene ble en hendelse mellom to rådyr rett utenfor huset hennes. De stod en halvtimes tid og bare kjælte og koste med hverandre. Man kunne forvente at det ville bli avsluttet med en parringsakt, men de ruslet etter hvert bare inn i skogen.

Tekst og bilder: Anne Lund Sjøstrand

 Lisbeth presenterer seg selv og sitt foredrag

Med varme og stor kjærlighet tok Lisbeth medlemmene i Biofoto Sørlandet med inn i sin verden der dyrene var i hovedfokus. For 4 år siden fikk hun et speilreflekskamera i gave og siden har foto tatt mer og mer av hennes tid. De siste 2 1/2 årene har hun fulgt noen bevere natt og dag i det hun kaller sitt Beverland, en epoke som nå er over da beverne en dag plutselig var borte.

Lisbeth hadde en skjellsettende åndelig opplevelse da hun var barn og igjen da hun var 31 år, da hun bestemte seg for å bli kristen. Da opplevde hun Livskraften strømme fra en mannsperson og til henne selv. Denne livskraften møter hun igjen i naturen blant dyr, blomser og trær. Hennes første møte med dyrene ble en hendelse mellom to rådyr rett utenfor huset hennes. De stod en halvtimes tid og bare kjælte og koste med hverandre. Man kunne forvente at det ville bli avsluttet med en parringsakt, men de ruslet etter hvert bare inn i skogen.

I hennes nærmiljø er det også mye svaner og gjess og igjen er det relasjonen mellom dyrene hun foreviger. Særlig bildene av svaner i lyset fra solnedgangen var betagende. Svanepar har en egen evne til å fremstå i synkrone positurer i forhold til hverandre og vi fikk se bilder av kurtiserende, hengivne, våryre og vakre svaner, ungdommer og små nøster, som viser hverandre kjærlighet på mange vis.

Etter hvert ønsket Lisbeth et prosjekt å jobbe med. Det ble Beverland. Til alle døgnets tider satt hun ved bredden og tok inn inntrykkene møtet med beverne la igjen i henne. Beverne ser ikke så godt, men har god luktesans og de ble etter hvert så fortrolig med hennes lukt at de kunne sitte og spise et par meter fra henne. Osp er favorittmaten, men bjørk og andre små trær går også ned. Beverne bruker mye tid til å spise og hannen kunne noen ganger ta maten sin med litt avsides for å spise alene. Ellers bygger de på huset sitt med kvister og mudder som de henter på bunnen. Vi fikk se bilder av mor og barn som koser med hverandre og de unge læres opp til å stelle pelsen sin med klo og tenner. Parene tar seg også tid til mye kos. 

Lisbeths påstand er at beveren har stor sans for kunst. Hun «dokumenterte» sin påstand ved å vise oss et bilde av ei osp som var spist på og formet som ei dame, hvis man hadde god fantasi. Dette treet ble ikke felt av beverne, men ble stående som en dekorasjon i hennes Beverland.

I det hele et betagende og varmt foredrag med flotte bilder som er tatt under tildels vanskelige lysforhold. 

Tekst og bilder: Anne Lund Sjøstrand

Leder Annette ønsker velkommen

Lisbeth presenterer seg selv og sitt foredrag

 Lisbeth får klem av leder Annette som en foreløpig takk 

Folksomt ved kaffebordet i pausen 

Medlemmene sprer seg i grupper og praten går .......... 

...

og noen ganger må noe tørkes opp. Heia, Kenneth !!!