Vårt paradis er Stinta ved Stintetjønn i Åseralsheiane, og base for mange flotte fjellturer...
Tekst og foto copyright: Erik Kristensen
Hvert foto kan klikkes på til større format
Tid for multetur er det når røsslynga begynner å farge fjellet.
Multer
Det latinske navnet er "Rubus chamaemorus". Vi kaller dem bare multer eller "fjellets gull". Kallenavnet kommer nok av at bærene ligner på gull i fargen. Med sin gul- oransje- røde farge ser multene delikate ut.
Multene er noen sære bær, og man må være forberedt på det meste som multeplukker. Årsaken er at de er avhengig av så mange forhold for å vokse seg store og fine. Snødybde, vær, temperaturer, vindretning og insekter og kuldenetter er eksempel på forhold en multeplukker vil bruke for å unnskylde sine tomme spann. Å finne stedene hvor det er mye multer kan i likhet med leting etter de beste fiskevannene ta mange år, og kanskje et helt liv. Derfor skal det mye til før en svoren multeplukker røper sine favorittsteder. Har man brukt år med svette og slit er det unaturlig å fortelle det uten videre. Multene har en tendens til å trives på visse steder, og det gjelder å lære seg hvor. Generelt er det mest multer i fjellsider/ lier som heller mot nord. Men som sagt før, man vet aldri med disse bærene....
Multe er ekstremt rik på C-vitaminer. Askorbinsyren blir godt preservert når frukten fryses eller på annen måte konserveres rett etter plukking. Som et naturlig konserveringsmiddel inneholder multen benzosyre. Multen innholder også mineraler og næringsstoffer som jern, kobber, mangan, sink, magnesium, kalium, kalsium og fosfat. I fruktens essensielle oljer er det 80 forbindelser.
Multe har spilt en viktig rolle som middel mot skjørbuk. Sjøfolk lastet multe om bord i sine skip før langfart. I arabiske skrifter står det at norske sjøfolk som var innom Sicilia, førte tønner med multer med seg på skipene sine. Multer har i langt mindre grad enn andre bær (bortsett fra tyttebær) tendens til å begynne å gjæreunder oppbevaring.
Kilder: www.fjellogfiske.no og tidsskriftet.no
Ørreten er tallrik og biter godt.
Ivar fortærer siste rest av dagens fangst.
Skjønnheten
Selv det karrigste kremmersinn
skal engang bue seg under
denne sødmefylte byrden av himmel.
Slik kongrospinnet i graset
fult av skrumpne fluelik
buer seg bristende under
vekten av vind og dugg.
Og kongroen - den lodne og lure -
sitter forvirret i sitt skjul,
rører langsomt på sine våte bein
midt i en uforutsett fangst av stjerner.
|
Som perler på en snor |
Det finnes ikke dårlig vær...
Ved Lifjeddøygard
Et spann villbring
Å ha plukket et spann villbring
oppe på høgbrennene en solblid dag i august
Sitta på en stubbe og ta seg en røyk
me’ bæra glør tungt rødt i blikkspannet
og auga tar ut på vidotta.
Sveiper over disblå høgder
der hver en bulk på himmelranda
har et velkjent navn og hetter
Hesteknatten, Raufjellet, Rinnerhøgda –
Og heile dagen kjennes som
et stort stille solsmil
inne i hjertet.
- H Børli -
|
I hytteveggen |
Med vennlig hilsen, Erik
Tusen takk for at du tar oss med ut på multetur, Erik! Har kost meg med å lese, se og delta via skjermen!
SvarSlettFine bilder Erik :-)
SvarSlett