Vinterferie i gorillaland

 

For noen år siden hadde jeg en fantastisk vinterferie til Gaustadtoppen, 1883 moh. For en sørlending er det en flott opplevelse å komme skikkelig ”til fjells”. I år dro jeg enda høyere til fjells, dog uten skiene i bagasjen. Sammen med en trivelig gjeng og med Ole Jørgen Liodden/WildPhotoTravel AS som eminent turleder, reiste jeg til Rwanda for å hilse på noen av våre nære slektninger, fjellgorillaene.

 

Tekst og foto: Dag Wennesland 

Rwanda er et relativt lite land, på størrelse med Hedmark fylke. Landet ble fri republikk i 1964 og mange husker de forferdelige massakrene som skjedde der i 1994. Om lag en million mennesker, også mange helt små og uskyldige barn, ble drept på grusomste måte. Når jeg besøker landet nå, få er senere, blir jeg virkelig imponert over disse menneskenes evne til å legge grusomheter bak seg og samarbeide med sine tidligere fiender for en bedre fremtid for landets kommende generasjoner.

I dag har landet en befolkning på ca 11 millioner, noe som gjør at det er få land i Afrika som har en større befolkningstetthet. Landet er imidlertid gunstig stilt mht. klima og jordsmonn, og de dyrker masse mais og andre grønnsaker. Derfor greier de  å skaffe brød til egen befolkning. Det er et meget kupert terreng, og folk bruker stort sett ”apostlenes hester” (beina) eller alternativt sykkel som fremkomstmiddel. Derfor er det kanskje ikke så rart at befolkningen, uten unntak, ser meget sunn og frisk ut – og med en BMI norske helsemyndigheter kan misunne deres kolleger i Rwanda!

Kigali

Første stopp var i Kigali, hovedstaden. Jeg kom en dag før resten av reisefølget, så jeg fikk ekstra god tid til å sjekke ut denne maurtua av en by. Det yrer av folk over alt, og det er atskillig enklere å få kjøpt seg en rykende fersk kylling enn grillet sådan. På markedet vrimlet det av levende høner som kaklet lykkelig uvitende om hva som snart skulle skje! Ellers var det et formidabelt utvalg av frukt, grønnsaker, tekstiler etc.

 

 Foto: Ole Jørgen Liodden

Folk på veien videre 

Etter et par dager gikk turen med bil til vulkanfjellene på grensen til Kongo. På veien stanset vi flere ganger for å hilse på den alltid smilende og hyggelige lokalbefolkningen.  Mange av dem snakker bra engelsk, og ellers gjorde våre guider en ypperlig jobb også som tolker.  Hvis jeg drar til Rwanda en gang til, ønsker jeg å bruke mer tid til å treffe disse herlige menneskene i deres rette miljø!

Veiene er stort sett av en standard noe bedre enn E18 (faktisk!) Bilene dundret av gårde i mer enn 100 km/t mens det var en karavane av mennesker, bikkjer og sauer langs veikanten. Utrolig at ingen ble drept!

Gorillaer 

Selve gorillatrekkingen må planlegges god tid før avreise. Myndighetene i Rwanda regulerer gorillaturismen meget strengt. Alle lisenser må bestilles og betales god tid i forveien. Det er kun åtte deltakere i hver gruppe, som ledes ut terrenget av meget godt kvalifiserte guider samt minst tre væpnede vakter.  Bevæpningen begrunnes mer med frykt for illsinte skogselefanter og tobeinte røvere enn farlige gorillaer.

 En gorilla kan bli 175 cm høy og veie 165 kilo, og det dreier seg om rå  muskler! Dyrene virket trygge og tillitsfulle. Like fullt var det veldig spennende da verdens nest største gorilla, flokkens ledende silverback, dunket bort i skulderen til fotograf Wennesland!

Jeg fikk også anledning til å besøke de mer tallrike og fargerike Golden monkeys. Livlige akrobater som bokstavelig talt hopper fra tre til tre, helst helt i toppen av trærne. Aktivitetsnivået var mye høyere hos disse apene, men de var vanskelige å komme tett innpå.  Mens jeg stort sett fotograferte gorillaen med normaloptikk, fikk jeg full glede av 600mm-monsteret da jeg besøkte golden-monkeyfamilien. 

Tekst og foto: Dag Wennesland